Sankthansaften (-også kalt Jonsok)

[GF]

22 juni 2003
Skrevet av Emer.

I den kirkelige festkalenderen er denne dagen til minne om døperen Johannes.
Det sies at Johannes’ festdag ble lagt til denne dagen, som før ble kalt sommersolhverv eller midtsommerblotet, for å fordrive en gammel hedensk feiring som lenge hadde funnet sted på denne dagen. Sankthans feiringen er en av de eldste festene vi har, og den viktigste merkedagen i sommerhalvåret. Denne eldgamle feiringen var egentlig til ære for lyset og fruktbarheten. Dette var også en dag hvor man skulle verne mot det onde og ønske om å skape liv og rikelig årsvekst. Været på denne dagen ga varsel for resten av sommeren.
        
St.Hansbålet

En rekke gamle skikker er knyttet til Sankthans feiringen. Den mest utbredte og best bevarte er bålbrenningen – St.Hansbålet. Dette er egentlig en hedensk skikk. Troen på ildens rensende og beskyttende makt er eldgammel, og man trodde også at de markene som bålet lyste opp ville bli ekstra fruktbare. Det var mange regler for hvordan bålet skulle bygges opp; helst skulle det være tjære tønner med, og ved av ni forskjellige løvtrær. Bålet skulle helst tennes på gammelt vis med å gni to trestykker mot hverandre, eller snurre en trepinne i et hull, eller om det enda var sol kunne man bruke et brennglass. Ilden som oppstod var ansett for å ha magiske egenskaper, og trolldomskraften skulle ha enda bedre virkning dersom alle par danset i ring rundt bålet. Det finnes mange trylleformularer hvor denne ilden er en del av trolldomsprosessen. Bålet var også til å beskytte seg mot onde makter, og noen steder ble det laget en ”heks” av kvister og gamle klær som ble lagt på toppen av bålet, for denne natten var/er en av heksenes viktigste høytider.
Det ble fortalt om hekser og trollmenn som dro til Blokksberg, Lyderhorn (utenfor Bergen) eller andre steder på store samlinger, eller var ute og samlet ingredienser til sine trolldomsaktiviteter. Det har også vært vanlig å brenne en gammel båt på bålet, den ble ofte ført til bålplassen med stor høytidelighet. Man tror at denne skikken muligens har en hedensk bakgrunn, som en parallell til Balders bålferd på skipet Ringhorne.
Mange steder har det vært vanlig og hoppe gjennom bålet, dette skulle beskytte mot ulykker og sykdom. Andre steder brukte man og trille et brennende hjul nedover en bakke, som et symbol på solen.

Magiske krefter og gamle tradisjoner
        
Mange mente/mener at på St.Hansnatten hadde naturen en særegen kraft. Noen sanket legende urter denne natten, for man mente at de hadde en helbredende kraft. Disse skulle helst skjæres med sølvkniv.
Unge piker kunne samle 7 eller 9 forskjellige urter/blomster og legge de under puten, om natten ville hun drømme om hvem hun kom til og gifte seg med, mens denne seremonien pågikk kunne de ikke snakke for da ville det

ikke virke, en annen ting de kunne gjøre for å se sin fremtidige ektemann var å sove på dulebekk (en bekk som renner under jorden), for vannet hadde også en særlig kraft denne natten. Man mente at duggen på marken kunne virke legende, det spesielt på øyelidelser, og de syke skulle helst ligge ved undergjørende og hellige kilder for da var kildene mer virksomme. Bøndene pleide å stikke løvkvister i hjørnene på åkeren, dette skulle beskytte åkeren mot de underjordiske. Det ble også brukt stål, som ble sagt at var et effektivt vern.
En annen gammel og spesiell tradisjon vi har her i Norge er jonsokbryllup. Dette er et ”leke bryllup” hvor barn blir pyntet som brud og brudgom, for dette skal være en etterligning av et ”voksen bryllup”. Det skal også symbolisere nytt liv og det spirende.

Mange av disse gamle skikkene er også en tradisjon i dag. Feiring av sankthans har fått et sterkere privat preg de siste tiårene, da er man sammen med venner og familie hvor man tenner bål, danser og fester. Det er heller ikke uvanlig at feiringen skjer i regi av en organisasjon.