Skrevet av
14 januar 2004
Skrevet av Naira
De tropiske regnskogene ødelegges i et ufattelig omfang og tempo. På 90-tallet mistet verden 1,58 millioner kvadratkilometer tropisk skog, et areal som er fem ganger større enn Norge. Hvert år forsvinner tropisk skog tilsvarende halve Norges areal. Den systematiske utryddelsen av regnskogene får dramatiske konsekvenser for jordens mangfold av plante- og dyrearter. Det biologiske mangfoldet er selve kilden til mat og medisiner. Både skogene og artene som lever i dem, er en forutsetning for stabile økosystemer som gjør kloden mindre sårbar for klimaendringer. Ødelegges regnskogen, mister også urbefolkningen, de som har dypest kjennskap til disse ressursene, sitt livsgrunnlag. Da har menneskeheten utført historiens største tabbe!
I tilnærmet alle tropiske skogsområder bor urfolksgrupper og andre lokale folk som er helt avhengige av ressursene i skogen for å overleve. Dette skiller regnskogen dramatisk fra våre nordlige skoger, som i liten grad er livsnødvendig for at folk skal overleve. Til sammen anslås det at over 60 millioner personer bor i regnskogen, bare i Amazonas er det minst 400 ulike indianergrupper. Disse skogsfolkene har levd i regnskogen i uminnelige tider, og har levd av ressursene i skogen uten å ødelegge den.
Den tropiske regnskogen er jordas rikeste naturtype. Til tross for at regnskogen bare dekker seks prosent av jordas landareal, anslår forskere at mellom femti og nitti prosent av alle levende arter på jorda finnes i regnskogen. En viktig årsak til dette er at regnskogen er et svært gammelt økosystem og har hatt en ubrutt utvikling i mange millioner år. Regnskogen binder store mengder CO2, og dersom denne ødelegges vil det bidra til betydelige utslipp av drivhusgasser.
Når bare ett av trærne blir borte, påvirker det alle plantene rundt det, også hvis det skjer av naturlige grunner. Da kan noen av de skyggeelskende plantene i de lavere lagene dø av det kraftige lyset og varmen fra sola. Småtrær som ikke kunne klare seg i skyggen, skyter opp og fyller etter hvert hullet i lauvtaket. Hvis det felles trær i skogen, kan skogen vanskelig vokse opp igjen. Når et stort område av skogbunnen legges åpent, kan det kraftige troperegnet vaske bort næringsstoffer, frø og til og med jorda. Rikdommen i plantelivet i regnskogene har fått folk til å tro at områdene ville være ideelle som jordbruksland. I virkeligheten er jorda svært dårlig. Etter å ha dyrket kaffe eller mais i to-tre sesonger er landet blitt så ufruktbart at bare grovt gress kan vokse der.
Den dramatiske situasjonen for klodens gjenværende regnskoger utgjør et av de alvorligste globale miljøproblemene ved inngangen til det tredje årtusen. Selv om den internasjonale oppmerksomheten omkring raseringen av tropisk skog har medført en rekke forbedringer i enkeltsaker, har dette ikke vært tilstrekkelig til å snu trenden. Satellittinformasjon fra Brasil viser at ødeleggelsen av regnskogen i Amazonas skyter fart på nytt. Avskogingen har økt med hele 40 prosent fra 2001 til 2002, og har ikke vært større siden toppåret 1995. I en liten periode så det ut som det skulle gå bedre med regnskogen i Brasil. De nye tallene følger nemlig noen år med litt saktere avskoging.
Hogsten nådde et høydepunkt fra 1994 til 1995, da mer enn 29 000 kvadratkilometer ble ødelagt. Så ble avskogingen kraftig redusert fram til 1997, men begynte å stige etter det igjen. I perioden 2000 til 2001 ble nesten 16 000 kvadratkilometer hogd ned av selskaper og bønder. Dette var 13 prosent mindre enn året før, men nedgangen var kortvarig.
En av de viktigste årsakene til avskogingen er kommersiell tømmerhogst. Både innenlandsk etterspørsel i regnskogs¬landene og eksport av regnskogstømmer til Norge og andre land er en viktig drivkraft til at regnskogen ødelegges, at truede plante- og dyrearter utryddes for alltid, og at skogsfolk mister sitt livsgrunnlag. Konsekvensene av at regnskogen ødelegges er uoverskuelige.
Tømmerindustrien i tropene er dessverre generelt preget av brutal hogst, kortsiktighet og korrupsjon. Rovhogsten skjer ofte med mer eller mindre stilltiende aksept fra myndighetene i landet der det hogges, og gjennomføres delvis av eller i nært samarbeid med militære og politi. Hogstkonsesjonene er ofte delt ut til utenlandske selskaper eller personer med nær tilknytning til myndighetene, og kommer svært sjelden lokalbefolkningen til gode. Tvert imot; hogsten er et overgrep mot urfolk og andre lokale gruppers rettigheter, og deres levekår forringes i kjølvannet av hogsten. Lokal motstand og konflikt er derfor vanlig i områder der det drives kommersiell tømmerhogst.
Kommersiell tømmerhogst er en av de fremste truslene mot den økologiske balansen i regnskogene. Tømmerselskapene rykker inn i stadig nye regnskogsområder. Resultatet er flere skogbranner, utryddelse av arter og ødelagte lokalsamfunn. Tømmerhogst skaper betydelige skader på skogen. De verdifulle treslagene vokser som regel svært spredt i skogen, helt ulikt nordisk skog som domineres av en eller noen få tresorter. Mange trær og planter uten kommersiell verdi blir ødelagt for å komme fram til et tre som skal hogges. Skadenes omfang varierer mye fra én hogstvirksomhet til en annen, men en studie viser at over 70 prosent av skogen kan skades også ved såkalt ”selektiv hogst”. Skader i jordbunnen fra tungt hogstutstyr kan hemme gjenveksten av treartene i mange år.
Dyrelivets reaksjon på tømmerhogst er forskjellig fra art til art. Det er typisk at tettheten av dyr minsker, at blandingen av fuglearter forandrer seg betydelig, og at det skjer påvirkning trinnvis gjennom næringskjedene. Flere studier har vist betydelig nedgang i antallet aper etter tømmerhogst. Virkningene kan være langvarige. I enhver strategi for å redusere tømmerhogstens innvirkning på dyrelivet bør store områder settes av til reservater.
Hogst gjør regnskogen mer sårbar for andre skader. Det er stor brannrisiko i skoger hvor det er blitt bedrevet hogst, branner sprer seg raskere, og det er mindre sjanse for at skogen skal hente seg inn igjen enn i skoger som ikke er hogd. I de verste tilfellene kan regnskog til slutt bli erstattet av gressletter og krattskog med mye lavere artsmangfold. Hogsten åpner også for omfattende erosjon. Det tynne jordsmonnet i tropiske områder vaskes lett bort ved kraftig nedbør dersom den beskyttende skogen hogges. Slammet føres ut i elvene og ødelegger disse, både ved at fisken forsvinner og at elvene ødelegges som drikkevannskilder. Hogsten øker også risikoen for flom, da den ødelegger vegetasjonens evne til å binde vann. Dette er noe av bakgrunnen for at all hogst i naturskog nå er forbudt i for eksempel Thailand.
Tømmerveier gir tilgang for bosettere og nybyggere som rydder skogene til landbruk. Snikskyttere bruker også veiene og tømmer rakst store områder for dyreliv. Mesteparten av dette “jungel-kjøttet” (bush-meat) blir sendt til urbane markeder langt unna, og denne typen jakt regnes blant annet av FN som en av de store truslene mot de store apene i Afrikas regnskog, sjimpanser og gorillaer.
Hogstvirksomheten gjør at urfolk og andre tradisjonelle samfunn som er avhengige av skogen mister livsviktige ressurser, av både økonomisk og kulturell verdi. Dette har ofte forekommet sammen med direkte brudd på menneskerettigheter og i noen tilfeller voldelig trakassering og mord begått av tømmerindustrien.
Tømmer til bruk i båter, parkett, møbler og lignende er gjerne det første selskapene henter ut, fordi det er det mest verdifulle. Senere, etter flere runder med hogst, snauhogges ofte området for å bruke restene til papir, kryssfiner og annet. Den endelige ødeleggelsen fullføres ofte ved at det etableres plantasjer på områdene der det en gang var frodig regnskog, men mange steder blir også tidligere regnskogsområder liggende brakk – uten verdi, verken for dyr eller mennesker.
All større regnskog i India, Bangladesh, Sri Lanka og Haiti er allerede ødelagt. Langs Elfenbens Kysten er nesten all skog hogd ned. Philipinene mistet 55% av sin regnskog, og Thailand 45%, mellom 1960 og 1985.
Vær bevisst!
Hvis du ikke er bevisst når du handler, risikerer du å kjøpe produkter laget av ødelagt regnskog.
Den eneste miljøsertifiseringen av tropisk trevirke med tilfredsstillende miljømessige og sosiale krav er Forest Stewardship Council (FSC), men det er foreløpig nesten bare hagemøbler som selges med dette miljømerket. Generelt bør du derfor unngå varer laget av tropisk trevirke.
Parkett
De fleste mørke parkettsortene som selges i Norge er laget av tropisk trevirke. Trærne hogges i regnskogsområder i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Hogsten ødelegger artsmangfoldet i skogene og livsvilkårene for lokalbefolkningen. Dersom du ikke passer på, risikerer du å legge ødelagt regnskog på gulvet ditt. Heldigvis finnes det alternativer. Nesten all mørk parkett som selges i Norge lages av regnskogstømmer. Merbau-parkett er den mest solgte typen. Andre parkett-sorter av tropisk tre er angelique, bilinga, doussie, iroko, jatoba, kambala, kempas, mahogni, mutenye, virola og wengé.
Det finnes mange gode alternativer til tropisk parkett: Ingen av de lyse parkettsortene lages av ødelagt regnskog. Mest vanlig er eikeparkett, som også selges i mørkere varianter. Kirsebær er en annen mørk parkett som ikke ødelegger regnskogen. Parkett laget av hevea (gummitre) er tropisk, men ødelegger ikke regnskogen. Den eneste akseptable miljømerkingen av tropisk tømmer er Forest Stewardship Council (FSC), men etter det Regnskogsfondet kjenner til finnes det foreløpig ikke parkett med FSC-sertifisert tropisk trevirke. Du bør derfor unngå all parkett laget av tropisk trevirke, unntatt hevea/gummitre.
Ytterdører
Ytterdører i teak og andre tropiske tresorter selges i nesten alle norske byggevareutsalg. Nesten all teak hogges i Burma, og bidrar til å ødelegge en av de siste store tropiske skogene i Asia og styrker militærdiktaturet i landet. Norges myndigheter har oppfordret til boikott av Burma. Hvert år selges det tusenvis av teakdører i Norge. I tillegg selges det ytterdører i tropiske tresorter som mahogni, gabon og "edeltre". Hogsten bidrar til å ødelegge i regnskogen bl.a. i Afrika.
Det finnes mange gode alternativer til ytterdører i teak og andre tropiske treslag. Mest vanlig er furu-dører og malte dører. Unngå derfor ytterdører i teak og andre tropiske tresorter.
Garasjeporter
I Norge selges det garasjeporter laget av massiv teak og andre tropiske tresorter, som mahogni. Teak som hogges i Burma, bidrar til å ødelegge en av de siste store tropiske skogene i Asia og styrker militærdiktaturet i landet. Norske myndigheter har oppfordret til boikott av Burma. Mahognien i garasjeporter hogges i regnskogen i tropisk Afrika.
Derfor: Unngå garasjeporter i teak og andre tropiske tresorter. Velg nordiske tresorter i stedet.
Baderomsutstyr
Eksklusive baderomsinnredninger er ofte laget av trevirke som hogges i regnskog. De vanligste tresortene er teak og mahogni. Hogsten bidrar til å ødelegge de viktige tropiske skogene i verden. All førsteklasses teak hogges i militærdiktaturet Burma, og ødelegger fastlands-Asias siste store tropiske skogsområde. Mahogni kan komme både fra Amazonas i Sør-Amerika og regnskogsområdene i Afrika. Nesten alle baderomsforretninger selger doseter i mahogni, og det finnes benker og skap laget av massiv teak.
Det er lett å finne alternativer som ikke er laget av tropisk trevirke. Unngå derfor teak og andre tropiske tresorter.
Hagemøbler
For den som vil kjøpe hagemøbler fins det mange alternativer. Hagemøbler i tropisk tre er et fristende valg, med sin ofte smekre design. Men bryr du deg om naturen, bør du velge møbler i andre materialer.
Velg hagemøbler av nordiske tresorter som gran, furu, bøk og bjørk. De tåler å stå ute i vær og vind, men krever mer behandling enn sine tropiske konkurrenter for ikke å råtne. Det finnes blant annet fine, oljebehandlede furumøbler å få kjøpt. Et annet alternativ er møbler som er beiset eller malt. Spør i butikken hva slags vedlikehold møblene trenger. Kjøp eventuelt brukte hagemøbler. Er du praktisk anlagt, kan du snekre dine egne hagemøbler. Bruk kvalitetsmaterialer, og for all del ikke trykkimpregnert tre.
Hvis du vil kjøpe plastmøbler, bør du finne ut hva slags plast de er laget av, og unngå PVC. Hvis du likevel vil ha hagemøbler i tropisk tre, bør du se etter møbler som er merket med FSC - Forest Stewardship Council.
Møbler
Møbler laget av tropisk trevirke har alltid vært ettertraktet og "eksklusivt". Mye av det tropiske tømmeret hogges i regnskogen i Sør-Amerika, Afrika eller Sørøst-Asia. Skal du kjøpe møbler, finnes det mange mer miljøvennlige alternativer å velge mellom. Mange slags møbler som selges i norske butikker kommer fra tropeskogene. Du kan for eksempel finne salongbord, skrivebord, stoler, hylleseksjoner og hagemøbler.
Derfor: Unngå møbler i teak, mahogni og andre tropiske tresorter. Alternativene er å velge møbler laget av nordiske tresorter som for eksempel eik, bjørk, gran eller furu. I utgangspunktet bør du altså være skeptisk til alle møbler laget av tropisk trevirke. Dersom du likevel velger å kjøpe møbler av tropisk tre, bør du undersøke hvor tømmeret kommer fra. Du bør ikke stole blindt på utsagn fra butikken om at trevirket hogges på en miljøvennlig måte. Spør heller etter FSC-merkede produkter, eller kontakt Regnskogsfondet for å be om råd.
Byggevarekjedene har ikke ryddet opp i salget av regnskogstømmer, til tross for bransjens løfter om dette for ett år siden. En ny undersøkelse viser at de fleste butikkene fortsatt selger parkett og andre varer fra regnskogen. Byggmakker, som er Norges største byggevarekjede, er en av verstingene. Noen kjeder har imidlertid fjernet nesten alle varer laget av regnskogstømmer.
Regnskogsfondet, Forbrukerrådet og flere andre norske miljøorganisasjoner har undersøkt utvalget av regnskogstømmer seks steder over hele landet. Undersøkelsen er et ledd i arbeidet for å stanse salget av alt trevirke som kan bidra til å rasere regnskogen.
Byggmakker, Norges største byggevarekjede, er blant de som kommer dårligst ut. Kjeden har et bredt utvalg av parkett og andre varer laget av regnskogstømmer. Byggmakker har tidligere lovet å rydde opp i vareutvalget (bl.a. Aftenposten 04.11.02), men dette har de åpenbart ikke klart. Neumann Bygg og Byggtorget er de to andre kjedene med et svært bredt utvalg av varer i tropisk trevirke. Disse kjedene har ikke vist evne til å stanse sitt bidrag til regnskogsødeleggelse.
Best i klassen er den relativt nystartede byggevarekjeden Montér. I fjor var de en av forhandlerne som kom dårligst ut, men en solid oppryddingsjobb gjør at flere av Montér-butikkene nå er helt uten regnskogstømmer. Dette er svært gledelig. Coop sin byggevarekjede, Coop Obs Bygg, og Bygger'n får også et godt resultat. Disse tre byggevarekjedene viser i praksis at regnskogstømmer ikke er en nødvendig del av vareutvalget for denne typen butikker.
Flere byggevarekjeder har et middels stort utvalg av varer laget av tropisk trevirke. Maxbo var en av de første kjedene som startet oppryddingsarbeidet, og har svært lite parkett i tropisk trevirke. Dette er bra. De har imidlertid en rekke andre varer i tropisk trevirke, og de har ikke redusert dette det siste året. Byggkjøp og Byggeriet har også et middels utvalg. Hos alle disse kjedene er det nødvendig med en innstramming.
I tillegg til de tradisjonelle byggevarekjedene, er det en rekke interiørbutikker og spesialforhandlere av parkett som også har regnskogstømmer i sitt vareutvalg.
Undersøkelsen omfatter 40 utsalg fra alle byggevarekjedene i Norge og en rekke enkeltstående forhandlere. Undersøkelsen er foretatt i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Telemark i september-oktober 2003, av Forbrukerrådet, Grønn Hverdag, Norges Naturvernforbund, Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom og Regnskogsfondet.
Kilder:
http://www.rainforest.no
http://www.forskning.no
FLATHOGST: Nedenfor her ser du resultatet av ulovlig hogst av regnskog på Sumatra, Indonesia: Den lille regnskogen som er igjen på Sumatra er fylt med 20000 plantearter, som er ti prosent av verdens plantearter. Hvis indonesierne fortsetter å hogge ned skogen, vil plantene bli tapt for alltid.
Har du ikke mottatt e-post for aktivering? Har du glemt passordet ditt?
Mai 19, 2012, 14:46:11
Loggført
