Skrevet av
Skrevet av Evangelina
I grønne dyp bak mørke trær
og ville blomsters angekrans,
i lysningen sank stjerner nær
og skygger danset sitrende.
Der fløt Tinúviel i dans,
og fløytens klang var fjern og nær
i håret skimret stjerneglans, og
over kjolen glitrende.
(Tolkien, s. 193)
og ville blomsters angekrans,
i lysningen sank stjerner nær
og skygger danset sitrende.
Der fløt Tinúviel i dans,
og fløytens klang var fjern og nær
i håret skimret stjerneglans, og
over kjolen glitrende.
(Tolkien, s. 193)
Hva man tror å vite.
Det ville være veldig enkelt å si at man ikke vet så verst mye om alver. Dette ville også være helt uriktig. Mye er kjent om alvefolket, siden utallige historier om disse mystiske vesener kommet til oss gjennom årtusener, fra mange deler av verden. Det vanskelige er vel det å avgjøre hva som er sant og hva som ikke er det.
Grunnen til dette er i stort sett todelt. For det første gjorde kirken ivrige forsøk over tusen år å viske ut all mytologi og overtro fra folks bevissthet. Man var av den mening at alt som ikke var kristen tro, måtte komme fra Den Onde selv. Sagn om alver var kjent siden førkristen tid, og ble derfor sett på som noe mistenklig fra kirkelig hold. Det faktum at alver tros holde til under jordflaten, gjorde ikke akkurat ting bedre. I følge kirken var alt underjordisk koblet til Satan sitt rike. At det ble sagt at alver innehadde sterke krefter skremte selvsagt også kirkens menn.
Den andre årsaken til at viten om alver virker tåkete er selvfølgelig den at alvene selv ikke ønsker at deres hemmeligheter skal komme frem i dagslys. De som har truffet på alver i skogen av en slump blir ofte bedt av alvene om å ikke fortelle noe om hva de sett, eller til og med truet med å bli straffet hvis de gjør det. Alvene er er reserverte, for å ikke si hemmelighetsfulle overfor menneskene. Kanskje har de grunn til å være det også.
Hva er så alvene for slags skapninger?
Alvene er naturvesener som er mest kjent fra norrøn og keltisk mytologi. De er ikke menneskelige, men en helt egen sorts varelser. De tros ha en egen type magisk kraft, som er meget sterk. Før mente man at heksene fikk sin kraft fra alvefolket. Alvene kan blant annet forandre form. De kan fremtre i dyreskikkelser eller som vakre småpiker eller smågutter. De er også kjent for å lokke til seg mennesker med dans eller musikk. Alvene danser i ring når morgentåken løfter fra sjø og skog, ikledt hvite slør. Musikken som høres under alvedansen beskrives som den vakreste musikk man kan tenke seg, som sang fra en høyere sfære. Den som hører dette føler en uemotståelig lyst til å delta, men her må man passe seg! Det sies at den som kommer ut i alvedans aldri vil slippe fra det uten å bli merket. I verste fall taper man forstanden!
Alvene sies i følge norrøn mytologi å ha sitt tilhold i Alfheim, som skal være et sted med underskjønn natur. Guden Frøy er der deres mester og overhode. De er linket til naturen siden Frøy er åsaguden for jordbruk, dyrking og fruktsamhet. De mest kjente alvene er nok skogalvene. De er venner og beskyttere av dyr, trær og planter i skogen. Gårdsalver passer på gården og dyren i fjøs og ladugård. Sjøalver er beskyttere for sjøer, elver og hav. De foretrekker det våte element og har ingen problemer med å puste under vann. Man tror også at det eksisterer svartalver som har et mørkere sinnelag enn de fleste andre typer alver og som er vanskeligere å stole på for mennesker. På Island kaller man ofte alvene for landavættir, markånder.
I keltisk mytologi taler man både om elves og faeries, de sistnevnte er et slags mindre, bevinget variant av alver. De er ofte nært sammenkoblet med blomster. De keltiske alvene går under mange navn; the Sidhe, the Goodpeople, the Gentry eller the Shining Ones. På Irland finnes siden årtusener tilbake paganistiske alvekulter, faeriecults. J.R.R. Tolkien var blant annet inspirert av keltisk og norrøn mytologi da han skrev Ringenes Herre- trilogien, hvor alveslekter også figurerer. Tolkien kaller sine alver for Quendi og Eldar. Han konstruerte også hele alvespråk, Quenya og Sindarin. Interesset for disse språkene er stort. De blir studert og forsket på som hvilke andre levende språk som helst. Problemet er vel uttalen som ingen er helt sikker på. Det finnes for så vidt opptak av Tolkien når han leser vers fra Ringenes Herre på alvespråk, men han var nøye med å fremheve at ikke engang hans uttale var riktig. Alvespråk var jo tross alt ikke hans morsmål!
Det finnes en ganske ny vitenskapelig teori om at historier om alvene kan ha sin opprinnelse i grupper av vanlige dødelige, muligen av finsk-ugrisk opphav. Tilhengere av denne idéen mener at et slags urfolk ble bortrengt fra landet av en annen erobrende gruppe. Kanskje denne innfødte gruppen var en svakere stamme som ble beseiret av en sterkere. Kanskje de var en annen eldgammel rase mennesker, noe mindre fysisk sett enn oss moderne mennesker. Den gamle stammen flydde inn i skogene hvor de måtte gjemme seg for å overleve. De bodde der i århundrer under marken i huler, flyttet på seg kun om natta og holdt seg for seg selv mest mulig. Når de trengte noe utenifra, stjal de det fra erobrerne. Kanskje de også jobbet for den dominerende rasen, som hushjelp i utbytte mot mat og verktøy. Inget av dette kan man vite med sikkerhet og det finnes ingen beviser for at denne teorien stemmer, men mulig virker den jo.
Man kan jo også leke litt med tanken på at alvene skulle ha vært utomjordinger. De beskrives som lysende vesener som hadde evnen til å sveve rundt. Når vanlige mennesker forirret seg inn i en ring av alver ble de plutselig borte, men kunne vende tilbake flere år etterpå i troen at de bare hadde vært fraværende i noen få minutter. Alt dette kan lignes ved personer som sier seg ha blitt bortførte av romskip.
Hvordan er alvens væremåte?
Plutselig kom en hvit hest til syne nedenfor dem og glimtet gjennom skyggene i fullt trav. I skumringen glitret og strålte hodetøyet, som om det var besatt med edelsteiner lik levende stjerner. Rytterens kappe flagret bak ham og hetta hadde han kastet tilbake; det gylne håret fløt skimrende i vinden; han red fort: For Frodo så det ut som om et hvitt lys skinte gjennom rytterens kledning og skikkelse, som gjennom et tynt slør. [...] Da han så Vidvandre steg han av og løp ham i møte, mens han ropte: «Ai na vedui Dúnadan! Mae govannen!»
Tungemålet og den klare, klingende stemmen gjorde ingen tvil mulig: denne rytteren var av alvefolket. Ingen andre i denne vide verden hadde stemmer så skjønne å høre. [...](Tolkien, s. 209)
Til tross for sitt rykte som forledere av mennesker er alvene lystige skapninger som er glade i sang og musikk. De elsker å spille spill og leke leker. De er høyreste, vakre og menneskelignende. Tolkiens alver er beskrevet som lyse i huden og gråøyde, i tillegg. Det virker dog som om både de islandske alvene, landavættir, og de keltiske faeries er små til størrelsen.
Alikevel skal man som sagt ikke forledes til å tro at alvene alltid er snille og greie. Om de blir fornærmet eller truet av noe/ noen er de mer enn villige til å stride for det de tror på. Går alver først ut i krig, så gir de seg ikke før fienden er beseiret.
Generelt er ikke alver beskrevet som særlig godlynte vesener i folketroen. De virker mest interesserte i å holde seg unna menneskene. Det finnes utallige eksempler fra eventyrenes verden hvor møter mellom alver og mennesker ikke fått lykkelige resultater. Flere menn fra menneskeslektet har blant annet tvunget alvejomfruer til å bli deres koner. En tid etterpå har naturligvis alvebruden rømt tilbaks til Alverike og etterlevnet mannen alene med brustet hjerte og lite forstand igjen. Det finnes også mange fortellinger om hvordan mennesker har blitt lokket inn i skogen eller ned i elver av alver for å aldri komme seg hjem igjen. Det virker ofte som om missforstand mellom alvene og menneskene ligger til grunn for tragediene. Alvenes kultur og levemåte er noe helt annet enn menneskenes, og de blir lett fornærmet når de ikke blir forstått eller verdisatt. Den mangel på respekt for naturen som helhet som mennesket ofte har vist; forurensning av luft og vann, avverking av urskog, er også et hinder for god kontakt mellom menneske- og alveslektene. Kanskje er alvenes misstro til oss mennesker nokså berettiget i bunn og grunn? Det står i hvert fall klart at man må vise stor forsiktighet i møtet med alver. Man bør trå like varsomt som man ville gjort i møtet med mennesker fra en, for en selv, helt ukjendt kultur.
Alver har meget god hørsel takket være sine spisse ører. De ser også langt bedre enn mennesker og kan oppdage farer på langt hold. Dette er nødvendige egenskaper for varelser som skal overleve iblandt ville dyr og jegere i skogen. Alver kan bevege seg lett og lydløst. Et berømt eksempel på alvenes evne til å trå lett finnes i Ringenes Herre hvor skogalven Legolas Greenleaf klarer å bevege seg oppå snøen i Caradhras-fjeldene, imens resten av følget synker ned.
Alvene har ikke mulighet til å dyrke sin egen mat i særlig stor grad. De er nødt til å ”låne” ting fra de dødelige. Dette er grunnen til at de som blitt venner med alvefolket ofte overleverer gaver av mat og melk. Når de får lov til å låne ting og ikke er tvunget til å stjele, viser alvene ofte sin takknemlighet ved å gi en magisk gave. Dog går fortellingene især når det gjelder hvorvidt alver virkelig spiser eller ikke. Noen mener de har all verdens delikate retter å tilby besøkende til Alverike, men at de selv lever tilfreds på sollys og vann. Angivelig sover heller ikke alver, men mediterer i en sorts transe.
Alver er tapre og udødelige, men kan dø i strid eller av sorg. De kan også velge å bli dødelige av kjærlighet til en dødelig.
Nåfortiden er alver veldig sjelden kost. De fleste ville nok ha blitt veldig glade hvis de kunne fått øye på en alv. Før i tiden, når alvene var mange og, virker det som, sterkere i sin kraft, var folk redde dem. Man ble skremt av tanken på hva som ville skje hvis man fornærmet en alv eller hvis man forsvant inn i Alverike. Det var godt å kunne litt om hva som ville holde alvene borte. Johannesurt och ryllik ble brukt som beskyttelse. Man kunne også ha med seg en bitt jern, noen firkløver og smykker av rav eller korall. Kirkeklokker som kimer skal også ha en avskrekkende effekt på alver.
Alvemagi
Their magical way is as difficult to describe as the way the wind whips your hair about on an autumn afternoon, or the way the forest smells on a spring morning […] Natural power flows out of them and heals everything it touches.
Fra: “The Elven Way” av Ilon Bluesky (artikkel på alve-siten Elven Realities)
Som nevnt tidligere har alver evnen til å forandre form. De kan også bli usynlige eller fly fram gjennom luften. De har også en alldeles spesiell evne til å få ting å fremstå slik de ønsker at de skal fremstå gjennom fortrylling. Det er kun få mennekser som sett alver, ofte barn eller klarsynte.
Alveringen har sin egen magiske kraft. Alvene danser i ring særlig under lyse måneskinnsnetter om sommeren og ofte til musikk av Nøkken. Så snart gryningslyset kommer, forsvinner de langt inn i skogen til sitt alverike. Alvene skyr dagslys og blir forstenet hvis de ikke rekker hjem før solen står opp. Disse forstenete alvene er usynlige for mennesker og står slik til neste natt da fortryllingen heves. Vi mennesker må se opp så vi ikke kommer for nær en slik forstenet alv. Alvenes ånde er nemlig veldig sterk for oss og kan årsake elveblest på huden. Botemiddelet mot dette er alvnever som man tørker og brenner. Røken blåser man så på kroppen og utslettet blir borte.
På bakken hvor en alvering har vært kan man se spor av den, en ring av friskt eller fortørket gress. Det finnes mange historeir om mennesker som blitt lokket av de vakre lysvarelsenes dans og underbare musikk. De har ikke kunnet motstå trangen til å bli med i alvedansen. Hvis de har hatt selskap av en annen person har denne turkameraten utenfor ringen bare sett den andre personen bli borte rett foran øynene sine. Han/ hun har forsvunnet som inn i en annen dimensjon.
Det finns dog metoder for å redde mennesker som blitt fast i en alvering. Eksakt ett år og en dag fra det personen forsvant med alvene, vender man atter til det samme stedet. Da vil alvene vise seg på nytt. Sett så et bein (og kun et!) inn i ringen. Da vil de dansende alvene og personen du ønsker å redde bli synlige. Hogg tak i personen med begge armer og hold hardt fast mens du raskt trekker personen ut av ringleken. Hvis personen har blitt bortført av alvene er teknikken den samme. Når man ser en alveprosesjonen ride forbi skal man ruse frem og hogge tak i offeret. Man må så holde tak og ikke gi slipp på personen før gryningstimen. Dette uansett hvilke ulumskheter man ser rundt seg eller i hvilken skumle skikkelser offeret vil fremstå. Dette er kun en illusjon grunnet alvemagi. Det kan hjelpe å svøpe inn offeret i ens egne klær som beskyttelse. Det skal visstnok også hjelpe å kaste en hink melk over offeret mens prosesjonen rir forbi, men dette hjelper ikke på alle typer alver, sies det! Ikke så moro for offeret heller, kan man tenke...
Alverike
Det flyg ein lengtingsfugl mot Alvelandet
kvar kveld når dagen sloknar mot det blå.
Han hastar fram mot målet utan kvile
og trur at eingong vil han landet nå […]
- Dikt av Olav Omland -
Det er uhyre vanskelig å avgjøre fra den informasjon som finnes i gamle sagn og fortellinger om alvenes rike virkelig er en annen plass, eller om det eksisterer her i virkeligheten vår hele tiden, men er usynlig for de fleste. Er det en paralellverden? Kanskje er det et sinnebilde for det kristne himmelriket, buddhistenes Nirvana eller som i Olav Omlands dikt, et symbol for vårt eget lykkested, det innerste i vårt vesen, dit vi alle ønsker nå. Verdensjelen om man så vil. Som når det gjelder det meste vedrørende alvene er fortellingene om Alverike fulle av motsigelser. Dette er i og for seg ikke rart siden de få som sier seg ha vært der ikke er sikre på hva de sett med egne klare øyne, eller hva de sett med fortryllingens tilslørte syn.
Innen norrøn mytologi ble, som nevt, alvenes hjem kalt for akkurat dette; Alfheim. Her var det høstningsguden Frei som styrte. I keltisk mytologi kalles ofte Alverike for Shamballa, City of Eternal Bliss eller rett og slett for Foresthome, hjemmet i skogen. Her blir alle behov tilgodesett, alle drømmer forverkliget og inget ønske forblir ubesvart.
Man hører som oftest i eventyrene om en person som vandrer i skogen om natten og plutselig kommer inpå en grupp alver som danser, rider ut på jakt eller går i en seremoniell prosesjon. Nattevandreren følger etter og ser alvene komme frem til en høyde som åpner seg og slipper dem alle inn. Høyden er velkjendt for personen fra før, men kan kun åpnes opp slik på kommando fra alvene. Man forteller om at toppen blir skyvet opp av pilarer og lys strømmer ut. Dette skjer vanligvis på en spesiel kveld hvert år som for eksempel Halloween (Samhain) eller St. Hans (Midtsommer), når man i følge folketro mener at de magiske kreftene i naturen er eksta sterke.
Er altså haugen som ble åpnet en inngangsport til Alverike? Eller var personen som så dette allerede i Alverike fra det øybelikk han så alvene? Det fortryllede stedet eksisterer på samme sted som den virkelige, allminnelige haugen. Er det en fysisk plass eller, rett og slett, et sinnestilstand? Det merkelige er også at alvene ser ut til å være i Alverike hele tiden, uansett om de er i vår virkelighet eller ikke. Glastonbury Tor i England og Álfaborg på Island er to slike velkjendte steder hvor man mener på folkemunn at alver regerer.
Alvelyset er noe helt for seg. Besøkere til Alverike forteller at det ikke finnes lamper eller fakkel. Lyset fines der alikevel, av og til som et svakt glør, av og til så skinnende som sollys.
Tiden virker også være annorledes i alvenes rike. Tar man en alvs utstrakte hånd og blir med har man det underbart blandt alle alvenes vakre trær og blomster, men en sekund i alvelandet kan tilsvare mange år i virkelige livet. Når personen kommer tilbake fra sin vistelse i Alverike kjenner han/ hun seg plutselig ikke igjen i sin hjemby lenger. Alle man kjente er blitt gamle eller er for lengst døde. Er man heldig kan en av byens eldste innbyggere ha hørt tales om en, som han/hun det ble fortalt forsvant med alvene flere hundre år tilbake…
Det sies også at man ikke under noen omstendigheter må spise eller drikke det som bys i Alverike. Hvis man lar seg friste, blir man fange for evig tid der. Fangen aner som sagt ikke hvor lenge han egentlig har vært borte.
Alver- finnes de virkelig?
Det sies at hver gang et menneske sier ”Jeg tror ikke på alver!” så dør en alv et sted. Man har beregnet at ca. 76% av alle innbygggere på Island helt og holdent tror på alver. Der er det helt hverdagslig at man tar klarsynte til hjelp ved veibyggen slik at de kan tegne alvekart og vise på hvor alvene holder til, sånn at de ikke blir forstyrret av arbeidet.
Nedenfor har jeg blandt alle alvesider jeg funnet på nettet lagt en link til en side hvor man faktisk kan melde seg inn i en Redd Alvene- kampanje! Alt du trenger å gjøre er å si disse ordene høyt for deg selv hver morgen du våkner: ”Jeg tror…” Da redder du sannsynligvis ikke bare en alv hver gang som hører hva du sier, men også barnet inni deg som aldri fant det vanskelig for å tro på slike ting. Inemellom er det viktig å bare tro, dypt i sitt hjerte. For det er det stoff man vever drømmer av, som noen kjent person en gang sa.
Så for å svare på spørsmålet jeg stilte her ovenfor: Selvsagt finnes de!!
Og er du så heldig at du møter på én på neste søndagstur i skogen, kan du jo alltids forsøke smelte inn ved å si noe på alvisk. For eksempel kan du jo prøve deg med ”Ní ná Elda”… Jeg er en alv.
Linker som er alverelatrert (og hvor jeg hentet en stor del av innholdet i denne artikkelen fra):
Folketro og Overtro- spekket med sagn og fortellinger og fakta om gammel norsk folketro. Ikke glem de gamle vesene…da blir de borte!
http://home.c2i.net/elysnes/index2.html
Rem Tolkienna (Tokiens nett)- flott norsk side av og for Tolkien-entusiaster og venner av Erendril, Legolas, Arwen og Galadriel…. Her finnes blant annet utførlig redegjørelse for Tolkiens alvespråk Quenya (høyalvisk)- et av de mange språken Tolkien konstruerte. Sies være inspirert av latin, gresk og finsk. http://www.tolkiens.net/
Elven Realities- magisk, poetisk og veldig inspirerende side dedikert til og laget av alver, drager og andre ”not quite human people”! De har til og med årlige alvetreff i Midtsommertid, de ”over there”.
http://www.rialian.com/elves3.htm
The Secret Sidhe Realm of Maeve Silvermoon- Fantastisk, hemmelig alverike.
http://www.geocities.com/EnchantedForest/3394/
Fairy Godmother Fiona’s Cottage- alt du vil vite om alver. Har t.o.m en shop med alveting til salgs. Og kampanjen ”Save the Faerie” som ikke bør misses!! ”I Believe….”
http://www.geocities.com/Athens/Parthenon/4171/
FairyTale- som faktisk er en filmsite (med en film jeg tror aldi nådde frem til Norge?), men som også har mye interessant faktainfo om faeries. Her kan du også lese historien om Cottingley- alvene som ble fotografert i England av to små jenter og årsaket stor oppstandelse verden over i 1917.
http://www.fairytalemovie.com/
The Elven Namegenerator- finn ut hva dit eget hemmelige alvenavn er! Silmarwen Eärfalas er mitt...
http://www.chriswetherell.com/elf/
John Bauer- se hans vakre, trolske malerier med troll, eventyrprinsesser og alver, ikke minst.
http://www.lysator.liu.se/runeberg/jbauer/
I tillegg har jeg selvfølgelig kikket i Ringenes Herre av J. R. R. Tolkien,
(Tiden Norsk Forlag, 2001, 5. utgave. 3. opplag)
Loggført
)
10.10.02-13.12.04
