Alene i mørket

[Leperachaun]

Natten er svart, regnet faller hardt.
Målet er over fjellet å gå,
trollenes: ett offer å få.
Høye er fjellene, de er vonde å komme over,
for der venter fellene, håper bjørnene sover.
Skyene er mørkt dystre, tordens mening vil ytre,
Lynnedslagene tette, håper ulvene er mette.
Isende er nordavind, stormene er mitt sinn.
Piskende er regnet, vil jeg omsegne?
At steinene er harde er den minste fare.
Om mine knær vil holde, har udyret spilt sin rolle.
Min frykt er stor, med mine bein på fiendens jord.
Skjelvende, på gråten, skrekkslagen,
til demonenes fjell kommer aldri dagen.
Rundt meg står de, faretruende nær,
værende, frådende, utsultet de er.
Lukter min overveldende angst,
de har ventet tålmodig på sin fangst.
Sylskarpe er tennene, blodige er hendene.
Den ultimate smerte, fra mitt utrivde hjerte.
Slaktet, spist, med kun rester etterlatt,
åpner himmelen seg for en ny natt.
Med tårer som ingen kan tørke, våkner jeg atter en gang, alene i mørket...