Solveig og Peer

[Morgana]

Jeg er blitt mer og mer fascinert av Peer Gynt.. Peer selv er et tema som jeg ikke tar opp nå, men jeg kjenner en sterk dragning mot Solveig. Hun er kanskje det stikk motsatte av Morgana LeFay.. Som arketype er Solveig det passive feminine.. Det kan ofte klinge negativt i mange kvinners ører..Det er på en måte et bilde vi kvinner, ink meg selv vil rømme i fra. Bildet setter oss i det tradisjonelle kjønnrollemønstre og gjør mennene igjen til herskere over oss.

Men er det virkelig slik? Er dette passive så passivt som det kan virke som? Jeg legger ut to nydelig ting Solveig synger og sier i stykket:

«Kanskje vil der gå både Vinter og Vår,

og Neste Sommer med, og det hele År,

men engang vil du komme, det ved jeg vist,

og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sidst.


Gud styrke dig, hvor du i Verden går,

Gud glæde dig, hvis du for hans Fodskammel står.

Her skal jeg vente

til du kommer igjen;

og venter du hist oppe, vi træffes der, min Ven!»

------------
Peer: «Hvor var jeg som den hele, den sanne? Hvor var jeg med anelsens stempel på min panne?» Solveig svarer: «I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet».

-------------
For meg er ikke dette så passivt, dette vitner om et sterkt indre liv..Jeg vet hva lengsel og savn er og jeg må si at det Solveig klarer er å vise en ubetinget og grenseløs kjærlighet som for meg er helt utrolig..Hun er et eksempel i hvordan en som menneske kan være gudommelig i si kjærlighet.. Hun er som arketypen solen, som lar sine stråler skinne på alt, "ondt" som "godt". Hun lar seg ikke lenger berøre av verdens dualiteter eller hva mennesker kaller rett og galt, ondt og godt..Nei, hun har et indre liv hvor hun har hevet seg over dette smålige. Hun kan være grenseløs i sin kjærlighet fordi hun lever i en trygg forvissning om at det hun sender ut får hun tilbake. Hun omfavner det rebelske maskuline (Peer, men også sider i seg selv?), lærer seg å leve med det, elske det og tilgi det alle dets feil og mangler. Det siste hun sier viser at hun hele tiden har levd med dette maskuline i fullstending harmoni.Hun har hele tiden sett hva dette er og har lært seg å foredle det som er av kvaliteter. Hun er tålmodig med Peer (seg selv) og oppnår mye ved det. Hun ser også at hun ikke er ferdig "utdannet" og at kanskje denne siden av henne som Peer representerer ikke kan smelte helt sammen i dette liv, men kanskje "over der".

Solveig er ikke passiv i min verden, Solveig er en sterk kvinne, en sterk arketype som jeg gleder meg til å bli enda mer kjent med. Hun er tålmodig, utholden og tilgivende i sin kjærlighet.. Er ikke det kvaliteter som det står respekt av? Dette er et høyst aktivt liv.