Er en helt utrolig bok, som bare må leses og videreformidles!
...
HELT enig med deg!!! Jeg er ingen shoppe gaver-person, men har kjøpt denne boken til fire av mine venner.
(NB! Langt svar, beklager at jeg ikke har lest alle tidligere svar, sikkert noe repetisjon her.) For meg er lærdommen i Den 9. innsikt todelt:
1.... Om kontrolldrama -
http://deoxy.org/9insight.htmFørst forklarer den på en enkel og logisk måte om psykologiske handlingsmønstre hvor vi "stjeler energi" fra hverandre ved å jekke oss opp i forhold til andre når vi føler oss usikker/truet/krenket e.l. Dét føles jo ikke bra, så for å få overtaket på situasjonen/samtalen igjen og dermed føle oss bedre/"in control", prøver vi ofte å jekke motparten NED, eller i det minste å holde deres innvirkning på oss på et minimumsnivå. Evt. få dem til å føle seg dumme/inkompetente/usikre på sin idé/sin person e.l - ELLER ved å gjøre oss små/stakkarslige for å få deres sympati, slik at de lar oss slippe, og heller angriper noen som er "større og sterkere".
Har du etter en samtale følt at alt er tungt, og at du ikke orker NOEN ting mer i dag, da har du ofte blitt offer for et eller flere av kontrolldramaene. Personer hvis nærvær gir deg en følelse av "vått ullteppe" over din ild, suger energi fra deg. Personer som angriper deg, tømmer deg også for energi osv.
Det er ikke noe mystisk, men boken foreslår hvordan man skal møte/takle møter med personer som utspiller sine forskjellige kontrolldrama. Blir man ikke med på spillet, får de ikke stjålet energi, og må prøve en annen taktikk - kanskje være seg selv, ærlige, nakne og vise sin sanne hensikt/følelser/frykt. Klarer man å stoppe de ukonstruktive forsvarsmekanismene som kontrolldramaene i essens er, kan alle være den beste
Seg de kan være, og fremgang/utvikling/løsninger blir ikke holdt tilbake/hindret av konflikter og sånt tull. Da kan vi lettere utvikle oss og verden til noe med mer flyt/kjærlighet/letthet og glede, og ha det godt med hverandre mens vi gjør det.
Eks på situasjoner der kontrolldrama brukes:
a) Noen kjefter vilt på meg fordi (de mener at) jeg har sneket foran dem i køen. Jeg føler meg angrepet/latterliggjort/usikker.
For å få personen til å slutte med kjeftingen, blåser jeg meg opp og stiller meg helt oppi ansiktet på dem, nagler dem med et truende blikk, og freser med sammenbitte kjever et eller annet fælt til dem.
Den første personen var en
angriper, og jeg svarte med et angrep - som er et av "kontrolldramaene" som Redfield nevner.
Hvis angrepstaktikken min virker, blir den sinte fremmede satt ut/redd av min oppførsel, og trekker seg tilbake. Da føler JEG meg bedre og mere "in control of the situation", mens vedkommende føler seg kuet/krenket/redd/dum. (
Iflg. Redfield fordi at jeg har "vunnet" en del av energien deres. Høyt "åndelig" energinivå gjør at man man føler seg lett og bra og har et psykisk/personlig/åndelig energi/overskudd).
b) I "kø-situasjonen" kunne jeg istedenfor å bli hissig, ha begynt å gråte og hulket ut "jamen, jeg har så vondt, og dessuten mistet jeg jobben i dag". Kanhende roer personen seg ned, og føler seg dum for å ha kjeftet på stakkars lille meg som det er så synd på.
Da har jeg vunnet energi ved å bruke "
stakkars meg"-kontrolldramaet. Det er vanskelig å angripe en som ligger nede, sant.
Redfield nevner også drama som får andre til å føle seg små og dumme ved at man leter etter feil hos dem (og gladelig påpeker dem). Er man over-kritisk og negativ bruker man (
utspørrer-dramaet - Kanskje utspørreren håper at andre skal se opp til ham/henne og faktisk TRO at h*n er kan bedre/
er bedre enn dem, og legge seg i selen for å gjøre utspørreren til lags?
Til sist har man
reservert-dramaet; hvor man "stenger av"- ikke egentlig deltar i samtalen, vegrer å dele av seg selv, og holder tilbake mer enn vanlig høflighet tilsier. Man er kanskje kjip fordi man er redd for at andre skal bli flinkere/bedre enn en selv, eller fordi man føler seg overveldet av en samtalepartner som kanskje er usaklig angripende, eller er alt for negativt innstilt.
Jeg kjenner meg igjen i dette. Hvis noen f.eks angriper
meg verbalt, bjeffer jeg enten tilbake, eller stenger av og slutter å LYTTE på/faktisk høre det personen sier. Mine kontrolldrama da: Angriper / Reservert. Angriper jeg, håper jeg å jekke dem ned. Stenger jeg av, håper jeg å skjerme meg selv fra situasjonen.
Men for å løse situasjonen på en konstruktiv måte, må jeg klikke ut av mine vanlige reaksjonsmønstre (kontrolldrama), og møte den andre på en måte som åpner for kommunikasjon/positiv handling/tilbaketrekning (om det er det jeg ønsker).
2.....
Det andre som jeg syns er viktig i boken, er det man lærer om energi generelt sett - Hvordan man kan få energi uten å stjele den fra andre, hvordan man kan dele energi med andre som trenger det / gi energi til mennesker og dyr/planter for å hjelpe dem i situasjoner osv.
Et lite eksempel:
- Har du vært i "flytende" samtaler der deltagerne omtrent lyser, ordene flyter med gode og relevante poenger/eksempler, dere lærer av hverandre, utfyller hverandre, oppnår ny/klarere forståelse, og det kiler nesten i magen/dere får gåsehud?
Da har dere antageligvis tilført den/de andre energi når h*n har hatt ordet (ved å lytte oppriktig interessert uten å tenke på negative følelser for den som snakker e.l.), slik at vedkommende føler seg energisk, har klare tanker og får formulert dem på en forståelig og interessant måte.
Den genuine interessen for temaet har fått dere til lytte uten å avbryte utidig, men også til å stille spørsmål som gjør at den/de andre kanskje må tenke enda "dypere" tanker om temaet, og kanskje til og med "plutselig" mens h*n formulerer svaret, oppnår en enda dypere forståelse (ofte hjulpet av innspill fra andre som deltar i samtalen).
Anyway - denne boken er et stort lys i bokhylla.
Skrevet av
Loggført
Ler så jeg dauer! 
