Jeg er tilstede, uten minne.
I en liten båt, dyppende i havet.
Solen steker, famlende i blinde.
Høyere intelligens fortalte det var en gave.
Hva er det meningen jeg skal finne?
Hva er det meningen jeg skal lage?
Overalt rundt meg er det kun vann.
Jeg driver i en båt på det stille havet.
Uten å kjenne begrepet, tror jeg skal finne land.
Må ha tillit til å følge følelsen i min mage.
Hvordan skal jeg finne en strand,
Når jeg ikke kan huske å ha sett sand?
Den store intensjon tar tak i mitt hår.
Forventninger fyller mitt åpne sinn.
Kjærlighet og håp er hva jeg får,
Gir seg tilkjenne som deilig vind.
Tro og tillit er følelsen som følger,
Når båten danser på myke bølger.
Båten kjemper seg stødig og trygt fram.
Intuisjonen ga meg et hint,
Til hva som kan kalles land.
Leksjonen er å følge den blindt.
Jeg kan snart forlate min pram,
Se bak meg at det kun er en liten damm.
Solen er gått bort.
Stjernene forteller hva jeg kan forvente,
For natten er ikke sort.
I livet som kommer er det mye å hente.
Visdommen er gjemt bak den hellige port,
Men jeg har tro på å få jobben gjort.
Noen holdt min knyttede neve,
Da jeg våknet gråtende opp.
Jeg skrek:”ikke la meg glemme hvordan jeg skal leve”,
Mens de vasket min nyfødt kropp.
I dag ser jeg annsiktet i speilet, det er ikke meg!
For jeg minnes da havet førte båten på sin vei...









Skrevet av




Loggført

Nothing new can come into your life,unless you are thankful for what you already have..
