Oi, her var det mange innlegg siden sist!
Jeg lånte denne boken på biblioteket her om dagen, etter å ha lest denne tråden (jammen mye biblioteket har å by på, tenke seg til).
Den er veldig lettlest som nevnt av trådstarter, ja. Jeg skulle bare kikke gjennom den, og endte med å suse gjennom 4 kapitler.

Så fikk jeg en rar følelse i magen det neste døgnet, ble nesten litt irritert - men skjønte ikke helt hva det dreide seg om... før jeg skjønte at det var boken!
Så begynte jeg å tenke. All 'alternativ'' kunnskap jeg har tilegnet meg de siste par årene om den andre siden/vårt evige liv osv. har stemt overens - i alle fall har jeg aldri reagert på noe annet. Inntil denne boken.
- Når Michael Newton snakker om 'livet mellom livene' så høres det kanskje søkt ut for meg, og det vanskelig å fatte, og selvsagt umulig å teste sannhetsgehalten i (det vet vi jo ikke helt sikkert før vi er der...

) - men det virker ekte på meg.
- Når Ainslie MacLeoud snakker om 'The Astral level' og 'The Causal level' - så er det selvsagt fjernt for meg, og jeg VET ikke om det stemmer (som nevnt ^) - men resten av den han sier virker ekte, fornuftig, så da kan jeg forestille meg at det stemmer.
- Og i alle regresjonene jeg har lest om i bøkene til Brian L. Weiss, der pasientene hans er borti temaene den andre siden/ evigheten/våre sjeleliv, så er det ikke noe inne i meg som sier tydelig 'Nei!', samme hvor utrolige ting det fortelles om.
Men i denne boken av Sylvia Brown var det det. Dette ga ikke noen resonans hos meg. Hennes beskrivelse av "Venterommet" er jo er dårlig kopi av skjærsilden (selv om hun selv påstår at de er forskjellige, så hjelper ikke det...) Og det tror jeg slettes ikke på. At folk som tar selvmord kommer i en slags avgrunn i lange tider, nei sorry.... Eller at Hitler og dess like blir reinkarnert igjen med en gang, som en slags 'straff' - hallo!
Og når hun begynner å beskrive arkitekturen i himmelen (tilfeldigvis fryktelig likt som på jorden), da detter jeg fullstendig ut...
Det ligger mange videoer ute på Youtube der man kan se henne i aksjon.
For meg er det sånn at høyt sjelelige utviklede personer er vennlige, varsomme og kloke mot andre mennesker.
Hun imponerer ikke meg i så måte, med den overbærende, likegyldige tonen hun har overfor de hun 'leser'.
Det var altså sannheten inni meg.
