Det jeg legger merke til når det gjelder de forskjellige bøkene jeg leser/har lest - er at de fleste har omtrent samme basis - om hva som skjer etterpå - men at de forskjellige forfatterene har forskjellige måter å se/forklare det på. Det virker som om de er enige i at det er et liv etter døden.
Da jeg leste boken Sjelereiser - følte jeg at det meste falt på plass for meg, sånn måtte det være .. men det var den første boken jeg leste som behandlet dette temaet så grundig og var derfor lett å "tro" på.
Når jeg så i ettertid har lest andre forklaringer og versjoner av dette - så virker ikke de noe mindre reelle - er liksom bare variasjoner over samme tema.
Men det kan være at jeg bare så gjerne vil/ønsker at det er noe som venter - den dagen vi dør. Selv har jeg ingen minner om livet mellom livene. Bare en følelse av at det må være sånn. Jeg har store problemer med at det skal begynne med "intet" og gå tilbake til "intet".
Uansett - tror jeg at hver i sær må velge å tro på det som føles riktig for dem. Ikke ta alt det andre sier/skriver for god fisk - hvis du ikke selv også føler at "JA - sånn er det". I Himmelske samtaler sier "Gud" noe om at man skal lytte til følelsene sine, de innerste tankene og erfaringen man har gjort seg. Vi har alle "vår sannhet" inni oss.
Hva som skjer når vi dør - spennende
Men jeg tror ikke på et Helvete - det har vi vel allerede her på jorden i perioder - på ett eller annet vis.
Jeg tror ikke Sylvia Browne har de eneste riktige svarene - ikke Michael Newton heller - men det stopper meg ikke fra å lese hva de tror og mener allikevel. Jeg leser fordi jeg er nysgjerrig og gjerne vil gjøre meg opp en egen mening.
Fint innlegg Torilpia
Ja, du har rett - de fleste skriver variasjoner over det samme tema, men på ulike måter. Men for meg ble forklaringene i "Sjelereiser" (og andre bøker), som nevnt i innlegget mitt, lettere å ta seriøst enn SB's versjon.
Kanskje ligger sannheten et sted imellom det alle forfatterne beskriver. Jeg, som deg, liker ikke tanken på at det er en absolutt ende, nei. Flere og flere ting jeg opplever og leser overbeviser meg mer om at det IKKE er slik, uten at jeg kan bevise det helt hverken for meg selv eller for andre.
Et lite forsvar for Sylvia Browne: jeg nevnte i forrige innlegg at kloke, opplyste mennesker for meg er vennlige osv. overfor andre mennesker, og at SB feiler der-
- men jeg kom på at mange 'kloke' har sagt at det å være klarsynt ikke nødvendigvis henger sammen med å være så høyt sjelelig utviklet. Eks.: Rudolph Steiner omtalte bl.a. Marcello Haugens evner som nærmest primitive, og i webcasten til Oprah med Ainslie Macleod, sier han at "hans åndelige guider sier at klarsynte evner ikke har noen sammenheng med hvor høyt sjelelig utviklet man er".
M.a.o: kan det godt hende Sylvia Brown er klarsynt og forteller sannheten om det, hun trenger ikke være så veldig sjelelig utviklet av den grunn...
(stygt, men rett fram sagt) - hun har jo heller aldri påstått noe annet selv, så vidt jeg har sett.
Og angående det med å kjenne etter inne i seg selv, å kjenne etter i seg selv hva som føles rett: her tror jeg både ja og
nei.
Det er så mye snakk om i dag at det "ikke finnes noen universell sannhet, at enhver må kjenne etter hva som føles bra/riktig inni seg selv", og den tanken der har blitt litt forslitt, i mine øyne (også her inne på forumet - man kan gå inn på nesten enhver ny tråd og holde for øynene - og før man har lest svarene som blir gitt til trådstarter kan man nesten garantert vite at et eller flere av svarene sier noe om at 'du må kjenne etter selv/finne svaret i deg selv'...)
Klart, man skal aldri handle i mot sin magefølelse/det som føles riktig - men det hindrer oss vel ikke i å bruke hodet og tenke samtidig?
Det er vel noe med at mage-chakraet og panne-chakraet helst skal virke sammen, eller aller helst alle delene i samharmoni![/color][/b]
Jeg var nylig med på en regresjon, der noen såkalte 'kloke' kom igjennom
(dere som himler med øynene eller detter av stolen her må bare gjøre det, jeg vil ikke prøve å overbevise noen - mens dere som har opplevd dette selv, vet hva jeg snakker om 
) - og det ble det - bl.a. - snakket mye om TO ting:
1) tenk, bruk tankens kraft som er blitt utdelt deg/dere - den er blitt gitt oss av en grunn - det er bl.a. den som skiller oss fra dyrene...
2) se inn i deg selv,
du må finne lyset inne i deg selv (<---den siste i kursiv ble gjentatt flere ganger, med trykk på).
Så for meg var det en litt overraskende påminnelse i disse Eckhart Tolle-tider, hvor alle snakker om å "bruke intuisjonen" som om det er den høyeste sannhet alene. Men den andre beskjeden som kom bekrefter jo samtidig dette med å vende innover i seg selv...
Hehe, ikke lett dette!
Men jeg tror at noe av det som gjorde meg irritert når jeg leste denne boken av SB var at jeg ikke tenkte kritisk nok ved første gjennomlesing, men så murret det likevel inni meg fordi jeg ikke fikk det til å stemme. Og det er jo egentlig ganske komisk - jeg har brukt mange år av mitt liv på lesing og utdannelse, og plutselig når jeg leser såkalt alternativ litteratur så glemmer jeg liksom å tenke kritisk, for da skal man bare 'kjenne etter intuisjonen' osv... Dettte var nok en påminnelse jeg trengte.
Jeg gleder meg til jeg en dag har svarene!
I mellomtiden håper jeg det finnes rom for å både tenke kritisk/argumentere OG å bruke sin intuisjon, både her på forumet og inni meg selv, lol.
Namaste osv.
PS: jeg gleder meg veldig til å lese "Himmelske samtaler", det utdraget jeg har lest av den virker lovende!
Skrevet av
Loggført
Det er ikke boken "Livet på den andre siden" men "Templene på den andre siden" jeg hadde fått i posten ... 
Ser ut som om jeg må bestille flere bøker gitt ... 
Sånn går det når man er for ivrig. 
det har jeg nemlig langt fra nå 
Men jeg får en følelse av at dette er "Hollywood-verjonen" av den andre siden 
