Å leve med en løgner..

[Anonym]

Jeg lever sammen med en mann som jeg i et ironisk tonefall sier at det eneste jeg kan stole på, er at han vil prøve å lyve til meg.

Han har løyet om både latterlige og grove ting, og har satt forholdet på spill flere ganger. Til slutt orket jeg ikke mer, og trakk meg følelsesmessig ut. Vi lever nå i "ingenmannsland" sammen. Jeg trenger mer tid til å bygge meg selv opp før jeg kan flytte fra han, selv om det godt mulig er veien det går. Jeg orker ikke være sårbar i forhold til han lenger. Men jeg plages av dårlig samvittighet. Om han har oppført seg dårlig mot meg, synes jeg at det er kjipt å gå fra  han.... Jeg ønsker å tilgi han og beholde vennskapet jeg har akseptert å ha. Men samtidig opplever jeg at han ikke viser meg repekt som et medmenneske og en kjæreste.

Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet og følt at jeg ikke har stukket til for andre. Gruer meg derfor for å gå. Kanskje han blir lei seg, kanskje han blir ensom, kanskje han får praktiske/økonomiske problemer.... Går meg fast i min egen tankerekke.

Ellers kan jeg si at forholdet har hanglet i flere år. Jeg føler at jeg har gitt alt jeg har å gi, og at han har vist stadig mindre interesse...

Vet egentlige ikke hvorfor jeg skriver dette..det er bare godt å rydde litt i mitt eget hode...

[Else]

Jeg har kun 1 råd - flyt dig NU.

Du kan ikke få det bedre ved at blive hos en der fastholder dig i at du ikke duer. = væk

"Det velkendte, vil altid virke trygt, også når det er livsfarligt." = flyt dig væk

Flyt fokuset fra ham - kig på dig selv? Behandl dig selv som du har behandlet ham. tag de hensyn til DIG SELV først............. han er ikke dit ansvar/barn/baby. Han gør som han vil,,,,,,,,, og det er ikke din afdeling.

Hvad ville du råde din bedste veninde til, hvis det var hende der levede som du gør? Giv dig selv de råd.............. Du fortjener at være din egen bedste ven ---- lige nu er du din egen værste fjende, eller?

[Kleio]

^ Godt sagt, Else.

Det er rart med det, hvordan vi har lettere for å være snill mot andre enn oss selv ofte...men egentlig handler dette ikke om han, men om hvorfor du så nødig vil være snill mot deg selv?

Andre mennesker fungerer som speil for oss selv, så de meste interessante delene av dette er din deltagelse i dette, hvordan du vil skape ditt liv. Problemene våre gjentar vi gjerne i nye forhold... Inntil vi våger å titte inn i oss selv, og unne seg selv kun det som er bra

 

[Mariann]

Jeg lever sammen med en mann som jeg i et ironisk tonefall sier at det eneste jeg kan stole på, er at han vil prøve å lyve til meg.

Han har løyet om både latterlige og grove ting, og har satt forholdet på spill flere ganger. Til slutt orket jeg ikke mer, og trakk meg følelsesmessig ut. Vi lever nå i "ingenmannsland" sammen. Jeg trenger mer tid til å bygge meg selv opp før jeg kan flytte fra han, selv om det godt mulig er veien det går. Jeg orker ikke være sårbar i forhold til han lenger. Men jeg plages av dårlig samvittighet. Om han har oppført seg dårlig mot meg, synes jeg at det er kjipt å gå fra  han.... Jeg ønsker å tilgi han og beholde vennskapet jeg har akseptert å ha. Men samtidig opplever jeg at han ikke viser meg repekt som et medmenneske og en kjæreste.

Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet og følt at jeg ikke har stukket til for andre. Gruer meg derfor for å gå. Kanskje han blir lei seg, kanskje han blir ensom, kanskje han får praktiske/økonomiske problemer.... Går meg fast i min egen tankerekke.

Ellers kan jeg si at forholdet har hanglet i flere år. Jeg føler at jeg har gitt alt jeg har å gi, og at han har vist stadig mindre interesse...

Vet egentlige ikke hvorfor jeg skriver dette..det er bare godt å rydde litt i mitt eget hode...

Lytt til ditt hjerte, for der ligger sannheten...resten er en illusjon..good luck 

[MissisV]

Hei 

Kanskje det er på tide å være litt mer egoistisk. Og heller tenke på hva DU vil.
Om du blir værende i dette forholdet, blir det bare værre og værre.
Siden du nå har stengt deg ute følelsesmessig, kommer det til å bli vanskligere å åpne deg senere i livet (både ovenfor venner og eventuelt kjærester). Men ikke minst deg selv.

Muren du bygger rundt hjerte ditt blir bare vanskeligere og vanskeligere å bryte ned.

Dette er selvsagt ditt eget valg! Men det er ALDRI lurt å bli i et forhold pga du tenker på hva som er best for han. Hva med DEG da?

Du virker som en følsom person, selv om du har stengt deg for han. Tenk heller på hva dette vil gjøre med deg i det lengre løp!

Håper alt går bra for deg   Lykke til og pass på deg selv.

[anemone]

Hvorfor skal du bo med en som ikke respekterer deg ? Hvorfor skal du ha omsorg for et menneske som får deg til å føle deg mindre verd ? Han respekterer hverken deg eller forholdet når han lyver.
Han har laget sin egen kake og om han blir sittende ensom, så er det ikke ditt ansvar.
Dette problemet har jeg selv vært i og det ble aldri bedre.

Det er alltid tungt å gå og man må ta den tiden det tar, sorg og savn sikkert. Men i bunn og grunn så var det ikke dette du forventet eller noe du ønsket deg. Vis styrke og respekt for deg selv ellers vil du slite deg ut. Noen løgner har du sikkert ikke avslørt enda ?

Men du får bruke den tiden det tar.

[Gjest]

Vet ikke hvordan du har det nå, men håper det går bra med deg? Jeg synes du har fått mange fornuftige svar. Ærlighet og respekt er vesentlige faktorer i et forhold, og som anemone sier viser man ikke respekt ved å lyve. Leit at du har måtte erfare dette, men håper du oppi alt kommer til et punkt hvor du tar ansvar for deg selv og sørger for din egen lykke. Om du leser dette, så fortell gjerne hvordan det går med deg. 

[esnill]

Hei.
Først: Mange der ute respekterer ikke folk som ikke krever respekt, og viser at de mener det.
Det er slitsomt å bli "overkjørt", så finn ut hvilke områder som er viktige for deg, og øv deg på å gjøre stoppskiltet utenfor forstått og respektert av andre.

Hvis du går ifra ham, vil han nok sikkert reagere på det at du velger å leve uten ham, med f.eks. sinne, sorg, stagnasjon, annen destruktiv adferd osv. Men du påtvinger ham også en mulighet til forandring - til noe "bedre" eller noe "dårligere". Uansett, noe han skal erfare.

Man bryr seg (som regel?) om de man har hatt forhold til - selv om forholdet til dem føltes/ble destruktivt. Det er lov, det. Det er lettere for en "drittsekk/hurpe" å forandre seg i positiv retning hvis NOEN kan bidra med vennskap, samtaler og støtte.
- At kjærligheten forandrer seg etter overgangen fra det romantiske forholdet til det vennskapelige, føles noen ganger rart og sårt, og andre ganger rart og greit. Men så lenge ingen av ex-vennene bruker "vennskapet" som et skalkeskjul for å få den andre tilbake, eller for å hevne seg på ex'en, går det seg som regel til - etterhvert.



--- Så, hvis du har overskudd/vilje til å være delvis tilstede i hans liv som venn (hvis han trenger det - i en kortere periode eller permanent) - gjør gjerne det.
Sett vennlig men bestemt, nye fysiske og psykiske grenser overfor ham, siden dere nå er bare venner. Slike ex-venne-forhold byr ofte på en del problemer, men de kan også bli veldig bra.
Føl deg frem, og husk at kanskje også han egentlig venter (bevisst eller ikke) på sin store kjærlighet. - Kanskje dere blokkerer hverandres vei videre så lenge dere klamrer dere fast til hverandre? Du må egentlig bare føle og tenke, og se an hva du gjør etterhvert som du er klar (klar nok).