Dette er en artikkel jeg skrev for omtrent ett år siden, som en del av en religionsoppgave på skolen. Jeg tenkte den kunne passe godt inn her! Største delen er ett intervju, med mye spennende informasjon!
Problemstilling: Hvilke forskjeller og likheter finnes mellom Norrøn mytologi og Åsatru og på hvilket grunnlag velger folk denne religionen?
Statestikk
Intervju
1. Hva slags ritualer er vanlig innenfor Åsatruen?
Det vanligste ritualet er Blot, en sermoni der de deltakerne samles, som
oftest ute i naturen, for å ære og knytte bånd til gudene og andre makter i naturen og
mytologien. Her pleier man å ofre gaver til de ulike maktene, og man
pleier å sende en bolle eller et horn med god drikke rundt, så folk kan skåle til og
hilse guder, forfedre, våren, sola, og alt av verdi som betyr noe i til folk. Her ber
man også om hjelp og styrke til å takle de ulike utfordringene man møter i livet.
2. Hvordan forholder Åsatruen seg til naturvitenskapen?
For å sitere den danske vitenskapsmannen Jens Martin Knudsen:
"Science seeks to explain how the world functions, religions seeks to explain how we should function in the world." I motsetning til for eksempel kristne har moderne åsatruere ingen problemer med the big bang, evolusjonsteorien og det faktum at universet er milliarder av år gammelt. Den fysiske og materielle disiplinene vitenskapen studerer er noen helt andre enn den subjektive verden til der myter, symboler og følelser skaper
en opplevelse av sammenheng og mening i verden for den enkelte. Det som kjennetegner moderne religioner generelt og åsatru spesielt er at den er personlig og subjektiv. Min personlige opplevelse av blot, nærhet til gudene og delaktighet i naturen er det som teller, og er det som er sant for meg. Man har ikke noe behov for å gjøre en slik opplevelse om til en universell vitenskaplig sannhet. Det handler om forskjellige virkeligheter som ikke blander seg i hverandres saker. Personlig er jeg veldig interessert i moderne forskning, og synes vi lever i en spennende tid der man hele tiden avdekker nye bevis på hvor komplisert verden er.
3. Praktiseres det noen form for "magi" innenfor Åsatruen? Slik som i
mange andre pagaistiske religioner/livssyn
Ja, seid og runemagi er nok det mest kjente. Seid er en sjamanistisk teknikk der man gjennom transe forårsaket av å synge spesielle sanger kommuniserer direkte med guder og andre vesener. Runemagi brukes til ulike former for kraftarbeid og divinasjon (spådom). Ellers er ulike former for naturmagi og bevissthet rundt og aktiv bruk av symboler vanlig. Det er veldig individuelt hva man gjør, hvordan man gjør det og ikke minst hvorfor. Man har mange historiske kilder til bruk av magi, men da det sjelden er
forklart nøyaktig hva man har gjort og hvordan, lar mange seg inspirere av teknikker og teorier fra andre, bl.a. paganistiske, tradisjoner.
4. Hvorfor har du valgt Åsatruen
Jeg har alltid vært interessert i religion og mytologi, og syntes spesielt at magi var veldig spennende. Da jeg alltid hadde antipatier for kristendommen og, selv om jeg var svært interessert i østlig religion og filosofi, synes det blei feil og bli del av en religion knyttet til en fremmed kultur. Jeg var derfor ateist i barndommen og ungdomstida. Jeg var veldig interessert i naturvitenskap, samtidig som jeg synes mytologi, og de ulike religionenes mystikk og virkelighetsforståelser var spennende. Jeg var også interessert i gammel kulturhistorie og var aktiv i en vikinggruppe i vestfold. På et vikingmarked slo en dag en svensk viking opp teltet sitt ved siden av der jeg satt, han satte også opp en statue av fruktbarhetsguden Frøy, og hver morgen ofret han øl over den overdimensjonerte kuken til guden. Jeg ble dypt fasinert da jeg etter hvert skjønte at mannen trodde på de gamle gudene og at den gamle religionen faktisk levde i dag! Senere samme år leste jeg om "1000 år er mer enn nok"-festivalen i Oslo, og om stiftelsen Verdande, som var med på å
starte Åsatrufellesskapet Bifrost. Kunne dette være en religion for meg? Det tok meg et helt års grubling og tenkning før jeg klarte å åpne hodet og virkeligheten min til å romme mer enn bare den fysiske, målbare virkeligheten som vi alle forholder oss til. Etter hvert
tok jeg kontakt med Bifrost, deltok på blot med de opplevelser og erfaring det innebar, og
med tiden lot jeg gudene og symboluniverset fra den norrøne mytologien bli en konsistent del av min spirituelle virkelighet. Det er et sted jeg føler tilhørighet og
felleskap, gudene gir meg styrke og en dypere forståelse av verden omkring
meg. Den referer til min egen kulturhistorie og naturomgivelser, og den handler
ikke om virkelighetsflukt, men tvert imot om å ta ansvar for eget liv og skjebne, ta
konsekvensen av valg, og at vi er del av naturen og verden omkring oss vi er ikke hevet
over eller ikke adskilt fra naturen, vi er natur. På tross av at den ofte fremstilles som krigersk og maskulin religion, er halvpartene av medlemmene kvinner.
Siden moderne åsatru ikke er en religionspakke som man kjøper fiks ferdig,
men tvert imot en tro man må bygge opp selv ut fra egne behov, interesser,
personlighet og bakgrunn, er den veldig mangfoldig. "Ingen kan si hvilket syn som er sannest" er et vanlig uttrykk.
For meg var det i begynnelsen veldig viktig å kunne forklare for meg selv
og andre hvordan jeg trodde det hele hang sammen. Nå har jeg erfart så mye gjennom 10 år som åsatruer (jeg er 29)at det ikke lenger er behov for å kunne forsvare troen min på
et teoretisk grunnlag overfor andre. Den er en integrert del av livet og selvforståelsen min. Noen ganger spiller den en viktig og avgjørende rolle i dagliglivet, andre ganger lever jeg lange perioder i en mundan og lite spirituell verden. Sånn er det vell med de fleste religiøse mennesker. Det viktige er at jeg har knyttet vennskapsbånd med guder og makter som kan påvirke de mulighetene jeg får, det gir meg kreativ inspirasjonen, styrker
og motiverer meg når jeg trenger det.
5. Hvilke likeheter og forskjeller er det mellom den Norrøne tro og
Åsatruen?
Den viktigste forkskjellene er kulturen og samfunnsstrukturen. I vikingtida var de fleste bønder og levde i storfamilier med sterke slektsbånd. Man hadde ingen sentralisert justismyndighet, og folk løste tvister på tinget der slektene møttes og håndhevet lovene i fellesskap. Man hadde ikke moderne jordbruksmetoder, medisinske fasiliteter, opplæringsinstitusjoner etc. I stedet jobbet hele slakta sammen om å dyrke jorda og jakte, fiske og på andre måter skaffe seg et livsgrunnlag. Man var prisgitt været, fruktbarheten i jorda, sola, og naturen på en annen måte enn i dag, og man måtte lese den og jobbe med den (heller enn mot den) for på best mulig vis sikre sin eksistens
Hele slekta deltok i kulten og religionsutøvelsen, og den ble overlevert fra
slektsledd til slektsledd. Familiene (og distriktene og landsdelene) hadde
gjerne et begrenset utvalg guder og gudinner de hadde nære bånd til, i motsetning
til i dag hvor man gjerne bruker et bredere spekter av alle gudene og vesenene kjent fra
mytologien. Dette vet vi bla.a. pga stedsnavnsforskning. I dag er åsatrua en tro folk har valgt, ofte på tross av familie og venner, snarere enn på grunn av kultur.
Folk arbeider på kontor, styrer maskiner og kjører biler som jobb og er
ikke på samme måte direkte avhengig av naturens grokraft og årsvekst for å få mat
på bordet. Vitenskapen og fysikken forklarer oss hvordan mange ting i naturen
fungerer, som for de gamle må ha vært store mysterier. Samtidig er vi mennesker med alle de drømmer, ønsker og behov for delaktighet den gang da som nå. Gudene står for de samme arketypene som er viktig for folk, og hvordan man opplever og erfarer gudene og
forklarer deres manifesterte innvirkning på livene våre varierer. Folk ber til gudene for hjelp på eksamen, hell i kjærlighet, styrke i livskriser, og for å gjøre et godt inntrykk på jobbintervjuet i morgen. Moderne åsatruere er begrenset av de overleverte kildene, og kildekritikk går hånd i hånd med nytolkning for å bygge den helheten man ønsker seg.
Man henter ikke bare kunnskap og inspirasjon fra norrøne kilder (de viktigste skrevet ned på Island på 1300-tallet) men også fra det man vet om bronsealderreligion, europeisk
skriftlige og arkeologiske kilder fra før norrøn tid og også senere folketro.









Skrevet av




Loggført





